<?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
<rss version="2.0">





   <channel>
      <title>Dagens sp&#248;rsm&#229;l til Per Egil Hegge</title>
      <link>http://tjenester.aftenposten.no/eksperteneRss/rss.xml</link>
      <description>Dagens sp&#248;rsm&#229;l til Per Egil Hegge</description>
      <language>en-us</language>       
      
          
          
          <pubDate>19 May 2013 00:00:00 +0100</pubDate>
          
      
          
      
          
      
          
      
          
      
          
      
          
      
          
      
          
      
          
      
      <lastBuildDate>08 Feb 2009 13:11:01 +0100</lastBuildDate>

      <docs>http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss</docs>
      <generator>eksperteneRSS 1.0</generator>
      <managingEditor>webmaster@aftenposten.no (Webmaster)</managingEditor>
      <webMaster>webmaster@aftenposten.no (Webmaster)</webMaster>
      <image>
          <url>http://cache.aftenposten.no/template/ver6/gfx/eksperter/hegge_150.jpg</url>
          <link>http://tjenester.aftenposten.no/eksperteneRss/rss.xml</link>
          <title>Dagens sp&#248;rsm&#229;l til Per Egil Hegge</title>
          <width>144</width>
          <height>224</height>
      </image>
      
      <item>

         <title><![CDATA[Pinse]]></title>
         <link>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5015 </link>
         <description>&lt;p&gt;Navnet på denne kirkehøytiden har en opprinnelse som de fleste kanskje ikke tenker over. Det henger sammen med, og er avledet av, det greske ordet for femti (pentecoste). Det drar noen få skriftlærde kjensel på i ord som pentagon og pentateuch.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; Pentagon er det geometriske begrepet for en femkant. Når det også er navnet på det amerikanske forsvarsdepartementet, er det fordi bygningen har form som en stor femkant. Den ble bygd med ekstra brede korridorer, og det har sin poetiske grunn: Det kunne jo ikke bli flere kriger etter annen verdenskrig, og derfor skulle bygningen brukes som sykehus. Det var en av de spådommer som ikke slo til, for å si det forsiktig.&lt;/p&gt;

 &lt;p&gt;  Pentateuch er det greske ordet for mosebøkene i Bibelen. Dem er det fem av, hver med sitt greske navn. Den første er Genesis - skapelsen.&lt;/p&gt;</description>
         <answer>&lt;p&gt;  Hva skulle så pinse ha med tallet femti å gjøre?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; Det er bare å telle: Vi er nå kommet til den femtiende dagen etter påske. Det er sant nok at syv uker blir bare 49 dager, men vi regner med nulte dag, altså 1. påskedag, som den første.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; Men på andre språk holdes matematikken utenfor: Whitsun på engelsk, Kvitsunn på litt eldre nynorsk og Treenighet (Troitsa) på russisk.
&lt;/p&gt;</answer>
         <pubDate>19 May 2013 00:00:00 +0100</pubDate>
         <guid>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5015</guid>

      </item>
      
      <item>

         <title><![CDATA[Lettere kost]]></title>
         <link>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5014 </link>
         <description>&lt;p&gt;Vi tar en enkel bukett språkblomster i dag, i anledning dagen, eller i anledning av dagen, som noen mer konservativt anlagte språkbrukere insisterer på. (En prisbelønnet diktsamling av Torgeir Rebolledo Pedersen heter &#034;I anledning dagen&#034;, så det er hjemmel for å sløyfe preposisjonen.)&lt;/p&gt;

 &lt;p&gt;   Om en litt for brå kontakt med arbeidslivet sa en av de rammede at &#034;den første dagen på jobben var angstbitersk&#034;. En person som kamuflerer sin usikkerhet med å glefse etter folk, er angstbitersk, men en dag, selv en dårlig dag på jobben, kan neppe være det. Så, i en dagsnyttsending, ble det sagt noe om &#034;en avtredende kollega&#034;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; Det var meningen å få sagt at kollegaen skulle slutte. Men her blir det komisk, for et avtrede er et penere ord for toalett eller dass. Uttrykk som &#034;seremonien ble fulgt fra punkt til prikke&#034; og &#034;vi møtte en mur av velvilje&#034; blir også komiske, for ikke å nevne at &#034;debatten strakte seg langt ut over avmålt tid&#034;. Her er det sikrere med &#034;debatten trakk i langdrag&#034;, så unngår vi også det vanskelige spørsmålet om strakk eller strakte. &#034;Han strakk seg langt&#034; betyr at han var medgjørlig og kompromissvillig, &#034;han strakte seg&#034; er konkret: Katten strakte seg etter en lang middagslur. Avmålt tid er heller ikke bra, det må være avsatt eller tilmålt tid. &#034;Hun virket avmålt&#034; betyr at hun opptrådte kjølig og lite vennlig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; &#034;Spekulasjonene om presseskandalen i England går en høy gang for tiden&#034; fortjener bare avmålt begeistring. Det forutsetter en sammenligning hvis vi sier &#034;høy gang&#034;: &#034;Nybegynneren gikk mesteren en høy gang&#034; innebærer at veteranen ble beseiret.&lt;/p&gt;</description>
         <answer>&lt;p&gt;  Til slutt: &#034;Man har tilegnet Osama Bin Laden visse egenskaper.&#034; Meningen er antagelig at man tilla ham visse egenskaper, altså fremstilte det slik at han hadde disse egenskapene. Man kan tilegne noen en gjenstand eller et kunstverk, men ikke en egenskap.
&lt;/p&gt;</answer>
         <pubDate>18 May 2013 00:00:00 +0100</pubDate>
         <guid>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5014</guid>

      </item>
      
      <item>

         <title><![CDATA[Mat for Mons Nordmann]]></title>
         <link>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5013 </link>
         <description>&lt;p&gt;I dag er vi naturligvis spesielt nasjonale, også her i spalten. Det kan være grunn til å minne om at ortografien og grammatikken var svært dansk i 1814; Ivar Aasen var ikke fylt året, og det berømte sitatet &#034;Drep meg, konge, men ikkje med graut&#034;, eksisterte ikke skriftlig i den varianten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;    Det sitter litt dansk igjen på menyen, og vi siterer fra det som en bedre hotellrestaurant utenfor hovedstaden hadde å by på i april:&lt;/p&gt; 

&lt;p&gt;«Torske Rull&lt;/br&gt; 
serveres med eple marmelade og skalldyrs emulsjon&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skalldyrs Suppe&lt;/br&gt;
 Serveres med Reke Krem&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rødvins Marinert Hjort &lt;/br&gt;
Serveres med Urtebakt Potet, Rødvins Saus og Svampe Terine&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Creme Brulée&lt;/br&gt;
Anrettes med Bringebær»</description>
         <answer>&lt;p&gt;Her er det bare &#034;urtebakt&#034; og &#034;bringebær&#034; som har unngått å bli hakket i to biter. Bruken av store bokstaver er ødsel, som det heter på dansk, på linje med dansk rettskrivning inntil 1955, og Crème Brulée skal ha en accent grave over den første e-en i Crème. Men på dansk skriver man kæmpe stor, ikke kæmpestor i ett ord, så lenger sør ville dette ha vært riktig anrettet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;    Og Svampe? Det er flertall av dansk svamp, som betyr sopp. Hvis nå også Terrine hadde fått dobbeltkonsonant, kunne dette nesten ha blitt noe i nærheten av riktig.&lt;/p&gt;</answer>
         <pubDate>17 May 2013 00:00:00 +0100</pubDate>
         <guid>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5013</guid>

      </item>
      
      <item>

         <title><![CDATA[Forventningsavklaring]]></title>
         <link>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5012 </link>
         <description>&lt;p&gt;I dag skal vi gjøre unna to uttrykk som ville ha vært altfor belastende for hjernevinningene i overmorgen, som er 18. mai, en dag hvor nordmenns intellektuelle kapasitet gjerne ikke er helt på topp. Naturligvis er utsiktene ytterligere svekket siden 18. mai i år faller ikke bare på en lørdag, men på pinseaften. Altså: Først fra Avisa Nordland, Bodø 26. april, hvor ingen ringere enn luftfartsdirektøren gjør et forsøk på å dempe uberettiget optimisme: «& er det likevel nødvendig å komme med en forventningsavklaring med hensyn til mulige resultater av tilsynet.»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; Ordet forventningsavklaring kvalifiserer seg for kategorien evfemisme, et forskjønnende uttrykk. Det han forsøker å si, er åpenbart at det ikke er grunn til å vente for mye. Vi får gi ordet videre til tenåringer som venter på resultatene fra eksamen og gjerne vil forberede foreldrene på ikke helt gode nyheter: «Æh, altså, jeg tror det er nyttig med en forventningsavklaring.»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;    Betegnelsen kunne ha vært oppslagsord i den nyutkomne &#034;Ordbok for underklassen&#034;, som tar for seg byråkratspråket i det som går under begrepet New Public Management. Det brukes i pedagogikk, blant annet, og &#034;analog læringsplattform&#034; er ordet for det som i riktig gamle dager het bok.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Samme dag, 26. april, skrev en medarbeider i tenketanken Civita følgende i VG: «& den betydning dette har hatt for etterkrigsnarrativet i vår kollektive bevissthet.»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;  Narrativ er det samme som fortelling, fremstilling. Det er ikke noe uvanlig ord i tekstforskning eller litteraturforskning, og de som driver med slikt, har neppe problemer med å forstå en setning hvor det måtte forekomme. Noen av oss andre drar nok kjensel på det fra engelsk narrator, som betyr forteller eller fortellerstemme.&lt;/p&gt;</description>
         <answer>&lt;p&gt; Men det finnes mange argumenter for å velge enklere uttrykk når man skriver normalprosa.&lt;/p&gt;</answer>
         <pubDate>16 May 2013 00:00:00 +0100</pubDate>
         <guid>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5012</guid>

      </item>
      
      <item>

         <title><![CDATA[Subsidiært]]></title>
         <link>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5011 </link>
         <description>&lt;p&gt;Et vanskelig fremmedord, men jurister kjenner det og har ingen problemer med forståelsen. «Han ble dømt til å betale en bot på 10 000 kroner, subsidiært 21 dagers fengsel» betyr at han ble ilagt den betydelige boten. Finner han ut at han ikke har råd til den, må han tilbringe tre uker bak lås og slå. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;   Skifter vi ut bare én bokstav, blir betydningen en helt annen, og slik gikk det i en notis om en kjent nordmann som ble ilagt en fartsbot. Vi kunne lese: «Om idrettsprofilen ikke betaler boten, står han i fare for å bli dømt til 16 dagers subsidiert fengsel.» Det er svært dyrt for samfunnet å holde folk innesperret og bevoktet, så dermed kan man vel hevde at fengslet er subsidiert, altså at det får tilskudd over statsbudsjettet. Men her var det nok meningen å få sagt at idrettsmannen er ilagt en bot, med 16 dagers fengsel som et alternativt &#034;tilbud&#034;. Det er det samme som &#034;subsidiært 16 dagers fengsel&#034;. Denne nyhetsmeldingen gjaldt en svært kjent idrettsmann, og det er jo mennesker som i embets medfør alltid skjeler til stoppeklokka før de tenker på bankkontoen. Avgjørende for synderen blir da, prosaisk nok, om han har best råd på tid eller penger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;   Å subsidiere vil si å gi tilskudd. I Egypt er brød subsidiert, i Norge er enkelte landbruksvarer, eksempelvis smør, billigere for forbrukerne på grunn av subsidier fra staten. Det vil si at produsenten mottar mer for det som lages, enn kjøperen må betale. &lt;/p&gt;</description>
         <answer>&lt;p&gt;   I dagens norsk brukes adjektivet &#034;subsidiært&#034; så å si bare i domsavsigelser. Det er mange økonomer som mener at også &#034;subsidier&#034; bør gå ut av bruk, ikke bare i språket, men dessuten i administrativ praksis. De fagøkonomiske argumentene for og imot skal vi holde langt unna spalten. Det motsatte av subsidiær er prinsipal, og &#034;subsidiært&#034; defineres som noe som trer inn hvis noe annet, det prinsipale, bortfaller.&lt;/p&gt;</answer>
         <pubDate>15 May 2013 00:00:00 +0100</pubDate>
         <guid>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5011</guid>

      </item>
      
      <item>

         <title><![CDATA[Når er da?]]></title>
         <link>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5010 </link>
         <description>&lt;p&gt;Vi vet alle at det relative pronomenet &#034;som&#034; nesten alltid peker tilbake på nærmeste ord. Preposisjonene &#034;med&#034; og &#034;ved&#034; kan ha noenlunde tilsvarende funksjon, som nevnt i spalten i går.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; Derfor krever disse to like høy årvåkenhet. «Vår kjære NN forlot oss i dag etter intens kamp med sine nærmeste rundt seg» sto det i en dødsannonse i Aftenposten i forrige tiår, og det ble lett å fortape seg i tanker omkring et litt uvanlig dødsleie.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;   Men i noe videre forstand kan det være fornuftig å huske hva som sto i foregående setning når man strever med å fullføre den neste. Her er et eksempel fra Aftenposten i slutten av april, i en artikkel om forløpet av den skumle og snikende sykdommen Alzheimers syndrom, på norsk oftest forkortet til Alzheimers eller Alzheimers:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;«Ved å studere hjernene til 1500 Alzheimer-syke og friske personer håper forskere å kunne forutsi sykdommen ti år før den bryter ut. Da er det nemlig for sent å gjøre noe.»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;   Meningen er nok at det er for sent å gjøre noe når sykdommen er blitt synlig, og at hensikten med studien er å se om sykdommen kan oppdages i de aller tidligste stadier, før symptomene er blitt tydelige og svekkelsene er merkbare. Men slik det står, kan det leses som at det er for sent å gjøre noe også så tidlig som ti år før sykdommen bryter ut.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;   Uten at det har noe med Alzheimers å gjøre, men derimot med resonnementenes rekkefølge, dagens hovedtema, sto dette å lese i Finansavisen 26. april: «Norsk Journalistlag er tilbudt en lønnsøkning på 0,4 prosent, men krever 4 prosent. Provoserende og uakseptabelt, sier Thomas Spence i NJ.»&lt;/p&gt;</description>
         <answer>&lt;p&gt; At journalistlagets leder skulle ha betegnet sitt eget krav som provoserende og uakseptabelt, er lite sannsynlig. Temmelig sikkert var det et så snavli (trøndersk uttrykk for lite sjenerøst) tilbud fra motparten som Spence brukte harde ord om.&lt;/p&gt;</answer>
         <pubDate>14 May 2013 00:00:00 +0100</pubDate>
         <guid>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5010</guid>

      </item>
      
      <item>

         <title><![CDATA[Kjønnslemlestelse i UD]]></title>
         <link>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5009 </link>
         <description>&lt;p&gt;Hvis noen skulle heve et øyenbryn eller to på grunn av overskriften, er det mer enn forståelig. Men den skremmende ordlyden er faktisk nesten berettiget etter tips fra en av våre pensjonerte, dog stadig oppegående, ambassadører. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vedkommende har lest tittelbladet på en rapport fra IMDi, den offisielle forkortelsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Logisk nok arbeider folk der for bedre integrering av mennesker som har innvandret til Norge. Vel og bra og rosverdig nok, men rapporten har denne tittelen: «På tvers av landegrenser - Arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ved fire norske utenriksstasjoner.»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; I en kort redegjørelse for innholdet heter det at rapporten «slår fast at en stor andel tvangsekteskap gjennomføres i utlandet. Forebygging av denne typen overgrep, og andre former for æresrelatert vold, krever en innsats også utenfor Norges grenser».&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;   Vår tipsende diplomat sier at slikt ikke forekom på de utenriksstasjoner hvor han gjorde tjeneste i sin yrkesaktive periode, mot slutten av karrieren som ambassadør. Problemet er nok noe så prosaisk og kjedelig som preposisjonsleddets plassering i setningen snarere enn lovstridig adferd på våre ambassader. Rapporten handler om fire utenriksstasjoners innsats for å avverge tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og da ikke internt på stasjonene. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;    Språklig sett er dette problemet en fallgrube: Før stortingsvalget i 2005 oppdaget en korrekturleser i siste liten at denne setningen var å finne i Arbeiderpartiets programutkast: «(Partiet vil) bekjempe diskriminering og kjønnslemlestelse ved våre helsestasjoner og skoler.»&lt;/p&gt;</description>
         <answer>&lt;p&gt;    Det er lite trolig at det skulle stå verre til der enn ved norske utenriksstasjoner i slike sammenhenger - så herved får overskriften være ettertrykkelig og overbevisende dementert. Forhåpentlig.&lt;/p&gt;</answer>
         <pubDate>13 May 2013 00:00:00 +0100</pubDate>
         <guid>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5009</guid>

      </item>
      
      <item>

         <title><![CDATA[Animert levering]]></title>
         <link>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5008 </link>
         <description>&lt;p&gt;Klok av erfaring hadde Skatteetaten laget en instruksjonsfilm for dem som skulle levere selvangivelsen elektronisk for første gang. Da gjelder det, som i så mange andre sammenhenger, å trykke på de riktige knapper, og hjelpen kom i kampanjefilmer. Greit nok, men egnet til å misforstås da filmene ble anbefalt på denne måten: «Møt det animerte ekteparet som skal levere» osv.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;   Dette er inspirert av faguttrykket animasjonsfilm, som i gamle dager het tegnefilm. Men å være animert er en evfemisme, et forskjønnende uttrykk, for å ha drukket litt mer enn man burde - særlig når selvangivelsen skal gjøres klar til levering. «Han var lettere animert» betyr at han var beruset. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Grunnordet er anima, det latinske ordet for sjel. Men animalsk har med dyr å gjøre, og animalskhet er et fremmedord for dyrisk opptreden, altså ikke særlig sjelfullt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;   Skatteetaten har ellers gjort seg fortjent til ros fordi den med liv og sjel - eller altså anima - sluttet opp om aksjonen for et klarere språk i forvaltningen. Men dette utdraget ble for mye for en skatteyter, og han lurer på hva han skal gjøre. Det gjelder om han skal levere skjema RF-1059 eller ikke, et eksistensielt problem:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; « For personlige aksjonærer gjelder det for aksjer/andeler i aksjeselskaper og sparebanker som du ifølge opplysninger i RF-1088 som du har mottatt fra skatteetaten, skal levere RF-1059 for alle norske og utenlandske aksjeselskap eller sparebanker som det ikke er gitt opplysninger om i RF-1088, alle norske eller utenlandske aksjefond som du ikke har mottatt oppgave for fra verdipapirfondet og alle norske eller utenlandske aksjefond som du har mottatt oppgave for fra verdipapirfondet, men der et eventuelt utbytte ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen.»&lt;/p&gt;</description>
         <answer>&lt;p&gt;  Det er eksamenstid, og her må skatteetaten kontinuere i 2014. Ikke i regning, men i norsk.&lt;/p&gt;</answer>
         <pubDate>12 May 2013 00:00:00 +0100</pubDate>
         <guid>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5008</guid>

      </item>
      
      <item>

         <title><![CDATA[Eksentrisk]]></title>
         <link>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5007 </link>
         <description>&lt;p&gt;Vi tar enda en dose fra idrettsjournalistikkens vidunderlige verden. Fredag 19. april vant det norske ishockey-landslaget over Russland, og slikt skjer ikke i hver landskamp. Det skjedde noe helt annet dagen etter; da vant Russland revansjeoppgjøret med så stor margin at sammenlagtseieren havnet utenfor tremilsgrensen. Første kamp inspirerte en sportsjournalist til en språklig prestasjon som dessverre ikke gikk i mål: «Selv om Norge nettopp hadde gjort en stor skalp, var det ingen eksentrisk stemning i garderoben etter kampen i går.»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; Fra indianerromanene husker noen av oss kanskje at det gjaldt å ta motstanderens skalp, og i overført betydning kan man også skaffe seg noen skalper i beltet. Men å &#034;gjøre en skalp&#034;, eller en stor skalp, er et nytt og litt for kreativt språkbilde.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;   Den eksentriske stemningen som altså ikke kunne spores i garderoben, er heller ikke noe stilistisk blinkskudd. Adjektivet eksentrisk bruker vi svært sjelden, hvis i det hele tatt, om stemninger. Det anvendes helst om en person som er alt annet enn gjennomsnittlig, han eller hun har en adferd som er påfallende og skiller seg fra andres. Bokstavelig betyr eksentrisk utenfor eller borte fra sentrum, og ordet kan brukes som fagterm i geometrien.&lt;/p&gt;</description>
         <answer>&lt;p&gt;Tilbake til sentrum: fotballen. Denne godbiten var å finne på Dagbladets nettside 21. april: «Solgte plastposer sammen med ekskona til Chelsea-eieren.»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Chelseas eier, den russiske magnaten Roman Abramovitsj, har neppe behov for å kjøpe plastposer. Her er det preposisjonen &#034;til&#034; som forvirrer. Antagelig er det tale om genitiv, altså magnatens tidligere kone, som muligens ikke har samme solide økonomi som tidligere. Men det kan også forstås slik at selgeren ble kvitt sin egen ekskone ved salget, et frynsegode i tillegg til plastposene. Nokså eksentrisk adferd.&lt;/p&gt;</answer>
         <pubDate>11 May 2013 00:00:00 +0100</pubDate>
         <guid>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5007</guid>

      </item>
      
      <item>

         <title><![CDATA[Pålest]]></title>
         <link>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5006 </link>
         <description>&lt;p&gt;Adjektivet pålest, som i setningen &#034;han er godt pålest&#034; i betydningen godt forberedt, er ikke å finne i ordbøkene. Men det brukes en god del i muntlig norsk, og det gir over 20 000 treff på Google. Det innebærer i praksis at ordet står ute i kulden og banker hardt på neste ordboksutgaves perm. Kjell Terje Ringdal, som har funnet ut at han er retoriker og utgir bøker om emnet, var sitert for denne uttalelsen i Aftenposten 19. april, i en betraktning om politikernes utsikter til å nå velgerne med sitt budskap: «Og mye tyder på at de som kommer til å velge i stor grad vil basere seg på nettnyheter og innspill fra andre og noe mer påleste venner.»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;    Siden dette gjaldt valgdeltagelsen - som vi kommer til å vite mer om 10. september enn vi gjør nå - hadde det vært bedre å snakke om &#034;de som kommer til å stemme&#034; enn å velge verbet velge (som bør følges av komma her). &#034;Påleste venner&#034; må være kontakter i nærmiljøet som har satt seg inn i skriftlig valgmateriell.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;   I noen dialekter, blant andre steder i Midt-Norge, har ordet påkjenning ført til den parallelle verbdannelsen &#034;han er påkjent&#034;. Det betyr at han er preget av å ha vært utsatt for store påkjenninger, altså belastninger eller prøvelser. &#034;Påkjent&#034; står ikke i ordbøkene, men det gir nesten 50 000 google-treff. Det hjelper ikke de midtnorske, for det er et faguttrykk som brukes i tvistemålsloven, og dessuten i denne gåtefulle setningen: «Duktilitet i veggskiver av betong påkjent av seismisk belastning.»&lt;/p&gt;</description>
         <answer>&lt;p&gt; Nå er dette neppe gåtefullt for ingeniører som har ansvar for tunnelbygging og sikring av tunneler. Vi legfolk skjønner nok også at seismisk belastning, dvs. jordskjelv, kan utgjøre en påkjenning for tunneler. Duktilitet betyr formbarhet, smidighet - noe som helst skulle sikre at store belastninger ikke straks fører til at veggskivene brekker.&lt;/p&gt;</answer>
         <pubDate>10 May 2013 00:00:00 +0100</pubDate>
         <guid>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak?action=question&amp;id=5006</guid>

      </item>
      
   </channel>
</rss>



